IR-LEDs og IR-kamera som input

Forsøkene med forskjellige sensorer ga to viktige føringer i forhold til valg av sensortyper:

• Sensorene som ikke krevde fysisk kontakt, for eksempel lyssensoren, var tilsynelatende mer egnet til situasjonen, og mer fleksible i hva de kunne brukes til. Dette fikk meg til å tenke mer mot forskjellige varianter av bevegelse og posisjonering som input - interaksjon i "løse lufta".
• Ledninger er et problem hvis man skal feste sensorer til noe som beveger seg, som skuespillere eller rekvisitter. Det finnes trådløse systemer for dataoverføring (blandt annet en trådløs i-Cube-boks som finnes på AHO), men dette kan involvere mye og dyrt utstyr hvis det er snakk om mange enheter som skal registreres, og de er klumpete for skuespilleren å ha på seg.

I forhold til ledninger er det en fordel å benytte sensorer som mest mulig kan bygges inn i rommet og den fastmonterte scenografien. Hvis man vil måle skuespillernes bevegelse og posisjon med sensorer som infrarød avstandsmåler, vil dette dermed begrense seg til å måle avstanden fra en skuespiller eller en rekvisitt til et fastmontert punkt i scenerommet. I tillegg vil målingen begrenses til området for sensorens rekkevidde.

Hva så hvis man for eksempel vil måle avstanden mellom en skuespiller og en løs rekvisitt, eller mellom to skuespillere, og bruke dette som input? Videotracking er en mulighet; man setter opp et videokamera og gir dermed systemet et "øye" som ser det området man vil, for eksempel scenen i fugleperspektiv. Problemet er å få systemet til å skille mennesker og objekter fra scenografi og bakgrunn i skiftende lysforhold. En måte å løse dette på, er å bruke infrarøde LEDs og IR-kamera.

Med litt gode tips fra medstudent Stig Skjelvik, testet jeg dette. Jeg monterte en IR-led til et lite 3V-batteri – dette blir en liten pakke som lett kan plasseres i kostymene til skuespillerne eller i rekvisitter. IR-LEDen gir ikke noe lys som er synlig for menneskeøyet, men et videokamera eller et digitalkamera er følsomt også for disse frekvensene. Hvis man dekker til kameralinsen med en bit fremkalt, "svart" (overeksponert) fargefilm, vil så godt som alt synlig lys bli filtrert vekk, men IR-strålingen er fremdeles synlig. Man får et mørkt videobilde, hvor man kun ser IR-LEDene som lyse prikker. Dermed kan man spore hva enn man har utstyrt med en IR-LED, uavhengig av lysforholdene på scenen.